40 år er ikke så lenge

 

1Jeg har ikke rekke å være innom på bloggen min for å skrive og har ikke levert noe som helst der i det siste. Det er så travelt med alt som skal gjøres og alt som skal deltas på. Det som er hyggelig når jeg har vært en snartur innom på bloggsiden og sett, er at jeg har noen få trofaste lesere som er innom nesten hver dag og ser etter nye innlegg. Det er i alle fall kjempe hyggelig og inspirerende for meg.

Uka som gikk hadde flere kveldsmøter jeg deltok på og da er det ikke mye igjen av overskuddet mitt når jeg kommer hjem. Og i helga har jeg har jeg hatt en fridag og vært på farten siden fredag morgen. Min eldste datter fylte 40 år nylig og vi skulle feire med familien denne lørdagen. Og da er det alltid litt forberedelser. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det gjelder den dama der. Det meste er gjennomtenkt. På gavelista stod blant annet koffert som er av et spesielt merke. Jeg fikk tak i denne på Kongsberg på vei innover til byen på fredag. Så da var i alle fall den saken i boks. Det er litt å pakke når man skal feire og pynte seg. Og samtidig være kledd til tur i skog og mark med hunder. Så blondekjole og piggsko lå side om side i bagen. En av hundene ble levert hos min kjære venn og hundepasser på fredags morgen. Det er alltid trygt og godt å lever fra seg Dina i denne heimen. Menneske og hund storkoser seg sammen. Begge har glede av hverandre. Så det er gull verdt for meg å ha en slik mulighet. Det kan fort bli litt mye styr med min hvalp og datterens hvalp og småbarn i ulike aldre. Så det holder lenge for meg å ta med Dennis på en slik helg.

Som alltid er mor/bestemor veldig velkommen til Nordstrand og mine kjære barnebarn er en strålende velkomstkomite. God mat og godt drikke rundt langbordet utover fredagskvelden er veldig hyggelig. Og det er ikke få temaer som blir tatt opp. Middagen til selskapet lørdag var godt planlagt og skulle bestå av fire retter. Så det var bare å glede seg. Lørdag formiddag gikk raskt unna. Men det ble en fin tur på Skullerud med hundene før gjestene kom. Det er godt at de to rakettene på elleve måneder får springe av seg litt før det kommer gjester.

Som alltid med mange som skal dusje og pynte seg er det i siste liten og nesten tomt for varmt vann når mor i huset skal i badet. Men uansett, det rare er at man fikser det og rekker det alltid akkurat på slaget. Gjestene rant inn  med gaver, kaker og blomster. Og gratulasjoner og klemmer. Små og litt større barnebarn i finstasen. Å det varmer et bestemorshjerte å få være en del av denne gjengen her! Lille Ida på to år er jo et lite sjarmtroll. Små musefletter og rosa kjole. De andre finner seg til rette og er glade for å møtes. Champagnen ble spretta og vi var i gang. Det ble servert nydelige kamskjell til forrett. Så kom det en entrecote med asparges, litt ost til mellomrett og nydelig hjemmelaget panacotta til dessert. I tillegg hadde pappaen til jubilanten bakt både ostekake, Pavlova og eplekake. Å som vi la innpå. Vinen var selvsagt utsøkt og vi satt rundt det lange bordet hele kvelden. Pakker ble åpnet. Klemmer og takker delt raust ut.

Vi mimra selvsagt litt og konkluderte med hvor fort disse 40 åra hadde gått. Jeg som mamma husker godt når denne 40åringen ankom verden. Vi hadde akkurat flytta inn i nytt hus i en liten kommune ved Oslofjorden. Det var tåkete og grått og jeg husker så godt tåkeluren fra Drøbaksundet denne kvelden og natta. Vi gikk til sengs og jeg følte på kroppen at det var noe på gang snart. Pappaen lå ved siden av meg i senga og leste Dagbladet og spiste Cornflakes. Det er også noe å spise på senga ved midnattstider! Og vi hadde ikke innlagt telefon. Tenk det. Så pappa måtte ut i telefonkiosken litt lenger borti gata og ringe etter en drosje når vi mente tida var inne. Og så bar det avsted. Dette var fødsel nr to så det var ingen nervøsitet eller panikk. Litt øvelse hadde jeg jo fått. Men vi skulle bile helt til Lørenskog på sentralsykehuset der. Og det var noen mil. Men vi rakk frem og frøken ankom 0750 på morgenen. Og var selvsagt det vakreste vi hadde sett. Lykka var stor. Fortsatt så er dette en mammajente. Vi har en veldig tett kontakt og gleder oss over hverandre.

 

1-1

Etter et hyggelig lag og seint på kveld tok mor og datter beina fatt med begge hundene og gikk en time i nattemørket med stjernehimmelen over seg og fin temperatur. Det gjør underverker med rask gange når man har stappa i seg både vått og tørt. Og godt å legge seg når man vet at det ikke må skje så mye neste dag.

Søndag starta med en god frokost og en oppsummering av kvelden i forveien. Fortsatt veldig fornøyd jubilant. Vi bestemte oss for at mor og datter med hunder ville på kunstutstilling og tur. Mannen i huset villa ha litt ro og fred og være hjemme. Barna hadde avtaler og så var søndagen i god gang.

Vi kjørte til Drøbak og gikk på et par gallerier etter en trivelig tur i Badeparken. Det var surt og kaldt, men vi kosa oss og hundene kosa seg enda mer. Det ble kaffe og croissanter på et hyggelig bakeri før vi dro hjem til familien og laga to store pizzaer. Å vi vet å kose oss ja.

img_3750

img_3754img_3758

IMG_3778.JPGJeg satte meg i bilen og drog hjemover i mørket med Dennis i sele ved siden av meg. Fin musikk og fine veier. Det er bare en lek å kjøre da. Og så er jeg alltid så fornøyd når jeg kommer inn i hjemmet mitt. Det er hverken flott eller stort, men det er mitt hjem. Her trives jeg og koser meg. Så Dennis  han flaksa ut i hagen for å sjekke hvem som hadde bevega seg der og jeg fyra i peisen. Et lite glass vin og opp med Mac´n og så ble det litt blogging  da. Og så kan jeg snart på med TV og se om det er en film for meg der. Ha en fin adventsøndagskveld.

 

Advertisements

2 thoughts on “40 år er ikke så lenge

  1. Mors- og bestemorslykka går aldri av moten. Det gode i livet knyter seg stort sett til relasjonar med folk me er glad i, folk som får sola til å skine – også i gråvær. Moro å lesa Anne Marie. Og me kjenner konn att. «Burte bra, men heime best» er vel eit slagord for heimføingar, men me er vel litt heimføingar dei fleste av oss. Det var ein imponerande meny i selskapet. Det skal dei ha ungdommane, dei kan laga mat ogsåå. Dei ser til og med på oppskrifter. I ditt tilfelle går det tradisjonar til ei bestemor/oldemor i Flatdal som alltid varta opp, der du alltid var velkommen og der bordet ikkje mangla noko. Eva Joly sa ein gong i eit intervju at ho synest franskmennene var så mykje flinkare til å nyte lange bordsete og god mat. Veit ikkje om eg er heilt enig med kloke Joly på dette punktet. God førjolstid.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s