«Feitegraut» på en onsdag!

«Feitegraut» er grøt kokt med mye meierismør. Og da menes det virkelig mye. Det er såvidt jeg vet en spesialitet i områdene her i Vesttelemark. Og liker du «feitegraut», ja da kan du kose deg skikkelig når det serveres. Og tenk like før lunsj i dag dukket en flott person opp på mitt kontor. Og hun hadde med seg, ja du gjetter riktig,»feitegraut». Hva har jeg gjort som fortjener det på en onsdag. Jo hun sier hun er jo så gammeldags at hun koker grøt og skal gå i barsel. Det gjorde man før i tida. Jeg kan huske det fine «grautespannet» etter bestemor Anne som stod hjemme. Det var brukt til mange besøk med grøt i. Jeg kan også huske at jeg var med mamma til en nabogård med grøt på slutten av 50tallet.graut

Og mamma var en verdensmester i å koke grøt. Det var nok ganske vanlig når jeg vokste opp å spise grøt til «døgur» (formiddagsmåltid). Hjemme hos oss var det vanlig. Vi bodde rett ved siden av skolen og tenk min bror og jeg fikk lov å springe hjem for å spise grøt i matpausa. Så glade var vi i grøt. Og det er jeg fortsatt. Men når du har en enmannshusholdning er det liksom ikke grøt jeg lager oftest. Men tilbake til denne fine vennen min som kom med grøt i dag. Helt uventet. Jo da, hun skulle til barsel og hadde laget litt mye grøt. Da kom hun til å tenke på meg. Du er jo så glad i «feitegraut». Og slik ble det grøt til lunsj og middag for meg i dag. Jeg ville selvsagt dele fint med de to andre på jobben, men de bare smilte og sa: Nei takk. Så takk for grøten. It made my day!

Ellers har det vel vært en ganske allminnelig onsdag. Faste rutiner og gjøremål på jobben. Det er alltid godt å dra hjem i normaltid og vite at det man hadde planlagt å gjøre, ble gjort. Og det er neimen ikke hver dag at det lar seg gjøre. Ustanselige avbrytelser, mange av de er veldig hyggelige, og stadig nye ting dukker opp i løpet av dagen. Så det er ikke alltid ting går som planlagt.

Som nesten alle andre dager er det rett ut på tur med mine firbente venner etter jobb. Litt surt og kaldt for tida, men gleden ved å se hvor entusiastiske og glade Dennis og Dina er, gjør det til en fin tur. img_2602Hvalpen Dennis på 10 måneder er en sann plage for Dina som er 6 år. Hun har mye å utrette når hun får komme på tur. Jeg kaller det «å lese avisa» når hun stopper hver tredje meter og snuser og koser seg. Tenker nok hun konkluderer med at her har Fido vært, her har Luna tissa og så videre. Så det å ha en masete hormonell guttunge etter seg hele tida er nok skikkelig irriterende. Og Dennis gir seg ikke. Han dytter på. Rett som det er må han gå i bånd så Dina får snuse i fred. Men morsomt er det å observere hundeadferd. Det er ikke så langt fra oss menneskene, bare vi «pakker» det litt inn. Egentlig så vil vi gjerne være først i køen, få mest ……

I morgen er det dekkskift og det blir greit å få gjort. Jeg skal kjøre langt i helga så det er trygt å få på dekk for vinterføre.

Nå har jeg henta fram symaskina for å legge ut og sy inn noen bukser til mitt voksne
barnebarn.

Så kvelden går nok med til reparasjoner. Og kanskje blir det litt strikking også. Hvem vet. Men først må det fyres på peisen. Det er ordentelig ufyselig høstvær i kveld. Men med fyr på peisen og fin musikk på radio blir nok det topp. Ha en fin kveld alle der ute også.

 

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s