En ganske alminnelig regnværsdag

Å stå opp om morgen å være potte tett og posene under øynene er nesten snubletråder, det er ikke en god følelse. Men vi er lært opp til å stå på og komme igang om morran som Bjarne en gang sa. Så etter en Paracet og Ibux går det nå på et vis.

Det er alltid hyggelig å komme på kontoret og møte smilende, nydelige Agnes som har satt

img_3329
Fine Agnes og Farrah

i gang kaffetrakteren og det lukter kaffe allerede. I dag kommer Farrah også for å være frivillig på kjøkkenet. Så det blir en bra dag!

Vi har etterhvert noen rutiner på morningen med kaffe, et knekkebrød med ost og en morgenprat. Da går vi gjennom dagens gjøremål, prioriterer og ser også på hva vi må ha gjort i løpet av uka. Det er daglig arrangementer på Frivilligsentralen og vi må forberede mat, kafé, sal, møter og innkjøp. Jeg skal ha dagen min på kontoret i dag, men ofte er det uforutsette ting som skjer. Men dagen i dag har vært en god jobbedag. Mye er unnagjort. Alle bøsser til TV innsamlinga er gjort klar. Det er en ganske tidkrevende jobb.

Ved lunsjtider ringer et barnebarn bare for å si hei til favorittbestemoren sin. Og det ble tid til en liten prat. Vi er svært tette vi to. Heldig er den som har noen som er glad i seg.

Tirsdag er det leksehjelp dag og de fine barna kommer til oss etter skolen. Der venter Inger, Berit, Gro, Oddny, Borghild , Ingvild og Åse, og noen ganger flere frivillige. Jeg tar av meg hatten for alle de som stiller opp og gjør en liten forskjell for de som trenger å få litt ekstra norskundervisning. Barna får mat og drikke, vi prater litt og så er det lekser. På ettermiddagen/kvelden kommer de voksne flyktningene og får leksehjelp. Da er det er elever fra Seljord Folkehøgskole som stiller opp og har dette som valgfag. Flott.

Vi har hatt en travel og folksom dag så Agnes og jeg bestemmer oss for å spise middag ute. Jeg kosa meg med torsk med litt (kanskje altfor mye) bacon til.

Det regner og er grått så jeg bestemmer meg for at hundeluftinga i dag blir å putte salt og pepper ( den ene er hvit og den andre er sort) i bilen og kjøre opp i skianlegget i Raudkleiv. Et fantastisk fint turområde. Med lue tredd godt nedover og hansker på rusler vi en halvtimes tid i skogen. De firbente koser seg på egenhånd og jeg filosoferer og gjør unna mye tankearbeid når jeg går slik.

Man blir litt frysen i slikt vær og attpåtil forkjøla så det var godt å fyre opp i peisen. Jeg har en deilig sofa til spisestua mi som jeg pleier å kose meg i om ettermiddagen. Aviser og kaffe og fyr på peisen.

Det er godt å ikke ha noen planer for kvelden. Så etter Dagsnytt 18 flytter jeg inn på TVrommet til nyheter. Strikketøyet hentes frem og jeg koser meg skikkelig. Hundene pleier å ligge oppå fanget, over beina på fotskammelen, ja overalt der jeg setter meg ned. Men nå var jeg plutselig alene og ser at den lille Dennisrøveren ikke er her. Og stille er det overalt. Ok. Noe er på gang. Og ja da. Midt på stuebordet står han og koser seg. Overalt rundt han på golvet og i sofaen er mine garnbunter forvandlet til noen tuer med tråd. Åh………….
img_3335

Det ble en halvtime med arbeid for å få orden på garnet igjen. Og fakturaen jeg hadde fått i posten er halvt oppspist. Jeg kjefter og smeller litt på lat og sier at han skal sendes tilbake til Kristiansund i morgen. Helt aleine. Jeg vil ikke ha deg her. Han legger hode på skakke og gir meg en god slikk i øret. Han synes det er topp at jeg er i samme rom som han og at vi prater sammen.

Da er det nå ikke så mye igjen av denne kvelden heller da. Ja og så tar det jo tid å skrive blogg da!

I sommer gikk jeg til innkjøp av en diger «hotellpute» som jeg har i senga sammen med vanlige puter. Det er en glede å gå til sengs for å sette seg godt tilbake blant deilige puter og dyner med nyvaska sengetøy og fortsette med 10-15 sider av Ketil Bjørnstads Mitt 60tall. Det er en fantastisk reise tilbake i tid der det å være barn sammen med voksne var helt forskjellig fra idag. Lett å ønske seg tilbake til de dagene. Det rare er at inni hode er jeg faktisk bare som en ungjente. Glømmer åra som har løpt på og skrukker og vondter. Og det er jo bra.

Det var dagen i dag det!

img_2311
Tar med dette bilde fra varme sommerdager. Og det er nå ikke lenge siden heller 

 

 

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s